Henrik og Kristense Miltzow. Har du styr på slektskapet?

Henrik Miltzow (1599 – 1666). Sogneprest på Voss. Foto fra koret i Voss Kirke, 2010.

Kristense Miltzow (). Foto fra koret i Voss Kirke, 2010.

«Af hvilcke Meeninger Hæderlige oc Høylærde Mænd M. Arnoldus Hansøn de Fine, fordum Rector oc Lector i Bergen oc siden Biscop i Trundhiemb, og M. Gert Miltzouw Sogne Præst paa Vaas oc Profvest ofuer Hardanger, mener den retteste at være, fordi der ere saa store Bierge omkring den.»

Gert Miltzouw er nevnt allerede på den første siden i Edvard Edvardsen’s Bergen. Første part.

Sitatet er fra 1694. Forfatteren drøfter hvorfor Bergen egentlig heter Bergen. Var det på grunn av fjellene omkring? Kanskje det?

Den idéen er Gert Miltzow med på, mener Edvardsen.

Miltzow familien ble en viktig familie i Bergen forholdsvis kort tid etter at Klaus Miltzow, som den første, steg i land på kajen en gang i midten av femtenhundretallet.

Det er litt tåket akkurat når han kom til Bergen, men Klaus ble borger i 1580 og byfut i 1886. Den jobben hadde han til han døde i 1595.

Hvis vi antar at han var 75 år da han døde, så ble han født i 1520. Hvis han var 30 da han dro på permanent langfart mot hansestaden i nord, landet han altså i Bergen i 1550. Give and take noen år på begge sider.

Dette er selvsagt ren spekulasjon. Men vel ikke helt ved siden av.

En gren av familien flyttet til Voss og ble storfolk der. Historien er kjent av alle i området. Mange er langt ute i familie med de første Miltzow’ene som kom til Norge.

Men hvor mange har egentlig styr den genetiske kjeden tilbake til forfedrene?

Det er den øvelsen jeg prøver på å gjennomføre i dette notatet. Det ville være artig å se om det kunne lykkes.


EDVARDSEN, FINNE OG SCHJÆRVEN/GJERDÅKER

Arnfinn Finne har skrevet utførlig om familien i Miltzow-ætti paa Voss. Boken utkom i 1926. Den er ikke oppdatert, og vil du har styr på familiehistorien, må du kombinere med andre kilder.

Jeg har et eksemplar av faksimileutgaven. Den sto Johannes Gjerdåker for i 1977. Den er brukt flittig.

Og selvsagt har jeg et eksemplar av Evangerboka. Både første og annet bind fra henholdsvise 1982 og 1984.

Skrevet og redigert av Lars Schjærven og Johannes Gjerdåker.

Datainnsamlingen er det Lars Schjærven som har stått for. Redigeringen har Gjerdåker tatt seg av. Og han har skrevet de «bløte» kapitlene som får bøkene til å henge sammen.

Senere har jeg skaffet et eksemplar av Edvards Edvardsen’s bergenshistorie fra 1694. Utgitt af Bergens Historiske Forening i årene 1949/1950.

Alle disse bøkene er digitalisert og kan lastes ned, men med begrenset adgang. Det krever at du har norsk ip adresse.

EN SLANK GENETISK LINJE

Jeg vil prøve på å trekke en slank genetiske linje fra undertegnede til Hendrich Miltzou, og konen Anna Hannemanns. Inntil videre er de de første som er registret i denne slekten.

Slank betyr at jeg bare nevner den ene personen i hver generasjon, som er bærer av den genetiske arven fra de første kjente Miltzowene og frem til i dag.

Det arbeidet som allerede er gjort av henholdsvis Finne og Schjærven/Gjerdåker, er mildest talt imponerende, og de som vil udvide en slank genetisk linjen for seg selv, kan ta fatt i disse bøkene. Så er der kveldsarbeid i god tid frem.

Det er mulig å gå 14 generasjoner tilbake fra min generasjon (fra generasjon 00 til generasjon -13). Jeg er ikke sikkert på om det er mulig å komme lenger tilbake. Det vil tiden vise. Prosjektet stopper ikke nødvendigvis her.

Jeg har holdt meg til de sekundære kildene representert ved de tre bøkene.

Dermed ser jeg bort fra informasjoner i forskjellige nyere slektsforskningsprogrammer som GENI, MyHeritage, og andre.

Bøkene er som sagt sekundære kilder. Jeg har ikke søkt informasjon i kirkebøker, gravplasser, folketellinger og andet. Det ville bli for omfattende. Jeg stoler inntil videre på det jeg finner hos Finne, Schjærven/Gjerdåker og Edvardsen.

Ved å kombinere informasjoner fra disse kildene, blir det mulig å danne en kjede av genetiske ledd. Det er denne kjeden som utgjør en slank genetiske linje.

Jeg ser bort fra alle andre personer som ville være med i et mere omfattende slektstre. Ikke fordi andre personer ikke er like viktige som de nevnte, men fordi oppgaven her er å tegne en slank linje.

En stamme snarere enn et tre. En forholdvis begrenset øvelsen med andre ord.

Det er viktig at dette ikke blir misforstått. Der ligger ingen prioritering i dette. Mykkeltveitsfamilien, som jeg også tilhører, ville for eksempel være mye mer omfattende. I denne sammenhengen ligger der ønske om ett fokus på Miltzowdelen av forfedrene.

Det interessante med Miltzow-etten er at den går så langt tilbage, og at så mye av arbeidet allerede er gjort.

Jeg har anonymisert de generasjonene som kommer etter meg. Teller jeg dem med, handler det om i å binde sammen 16 generasjoner. Fra midten av femtenhundretallet frem til i dag.

Dertil har jeg anonymisert det siste leddet i dem som kom før meg.

Jeg har prøvd å skaffe fødsels- og dødsdatoer på de personene som inngår i kjeden. Noen steder er også fødsels- og dødsdato angitt på begge foreldrene, men der har jeg ikke vært konsekvent. De gode ved å arbeide online, er at man alltid kan komme tilbake med utvidelser og rettelser. Det har jeg tenkt å benytte meg av. Der kan komme endringer.

En av utfordringene har vært å flette sammen innholdet av de nevnte kildene. Ikke helt uten problem.

Finnes bok er en slektsbok. Den forteller historien om en ætt. Schjærvens/Gjerdåkers bok er lokal gårdshistorie. Edvardsen er en almen bergenshistorie. Det er forskjellige ting.

Jeg håper jeg har funnet de stedene hvor der relevante er overlapp.

I STORE TREKK

I store trekk ser det slik ut:

Klaus Miltzow kom fra Tyskland til Bergen/Bjørgvin en gang midt på femtenhundretallet. Han ble borger i 1580, og senere byfu i 1586.

Sønnen Gerhard, eller Gjert, ble som faren, kjøpmann i Bergen.

Han sønn igjen var Henrik Miltzow. Han ble kalt til sogneprest på Voss i 1623. Da var han 24 år.

Det er Henrik som er på bildet ovenfor. Det originale maleriet henger i koret i Voss Kirke. Bildet som er brukt her er et fotografisk utsnitt.

Der henger også et tilsvarende av første konen, Kristense. Også det er vist i utsnitt.

To af døtrene til Henrik og Kristense, Margreta (1672 – 1763) og Ingjerd (1680 -1750), ble boende på Voss. De er opphavet til det Finne kaller Finnesgreini og Raustadgreini. De gifter seg inn i familier på Voss.

Hvis du leser Finne’s bok er min familie (Skjærven) en del av Raustadgreini (side 174) og senere Raustadlina (side 224).

Knut Jakobsson Skirvo (Skjærven), som jeg har navnet etter, er nevnt på side 237 hos Finne.


DEN GENETISKE KJEDEN

Første generasjon som er navngitt nedenfor, er den generasjonen jeg selv tilhører. Det er oss som er født kort etter krigen. Vi er de riktige babyboomers :-).

Jeg kaller den GENERASJON 00.

Når jeg går bakover i tid, min egen generasjon inklusive, teller jeg 14 generasjoner.

Går det an å komme lenger tilbake? Kanskje, men det forutsetter nok at der har vært relasjon til tyske adelsslekter eller andre kjente nordtyske slekter. Det har jeg ikke forsøkt å grave i.

Den personen som står øverst i hver generasjon er det genetiske leddet. Navnet er fremhevet med fet skrift. Følger du disse navnene får du den slanke genetiske linjen.

Rett nedenfor står navnet på den andre forelderen.

For eksempel: I generasjon -3, er Eli Johannesdatter Rekkve og Jakob Knutsson Skirvo (Skjærven) mor og far til Knut Jakobsen Skirvo (Skjærven). Det er Eli som er det genetiske leddet.

Det er strukturen i alle de 14 generasjonene.

Siste linje i hver generasjon angir den kilde jeg har hatt til informasjonen. Og sidetallet hvor jeg presist har hentet data.

Enkelte steder kan jeg komme med korte tilleggsinformasjoner. For egen risiko og regning :-).

GENERASJONENE

GENERASJON 00:
Knut Skjærven

GENERASJON -1:
Anonymisert
Anonymisert
Schjærven/Gjerdåker

GENERASJON -2:
Knut Jakobson Skirvo (Skjærven) (1876 – 1958)
Anna Larsdatter Mykkeltveit (1880-1970)
Schjærven/Gjerdåker II, side

Her er lenken den store Mykkeltveit-familien.

GENERASJON -3:
Eli Johannesdatter Rekkve (1850 – 1928)
Jakob Knutsson Skirvo (Skjærven) (1848 – 1909)
Schjærven/Gjerdåker II, side 269

Det var Jakob som bygget de to første broene på Saghaug. Den første i 1871. Da den ble tatt av flommen i 1884, bygget han en ny bro. Den sto helt frem til 1948 da den ble erstattet av en jernbro. Det kan du lese mere om her.

GENERASJON -4:
Guro Knutsdatter Rekkve (1816 – 1892)
Johannes Sjurson Honnve
Finne, side 236

Her er lenken til Rekkve og dermed Miltzow-familien.

GENERASJON -5:
Knut Nilsson Rekkve (1783- 1866)
Eli Strykson Fjose
Finne, side 236

GENERASJON -6:
Nils Knutsson Raudstad (1745 – 1816)
Guro Olavsdatter Rekkve
Finne, side 225

GENERASJON -7:
Guro Knutsdatter Raudstad (1713 – 1738)
Knut Johannesen Uppheim
Raustadlina utgår herfra
Finne, side 175 og 224

GENERASJON -8:
Ingjerd Miltzow (1680 – 1750)
Knut Oddmundsson Dukstad eller Fjose (1682 – 1732)
Raudstadgreini utgår herfra
Finne, side 10

GENERASJON -9:
Klaus Henriksson Miltzow (1632 – 1692)
Inger Lauridsdatter Lydvo
Slekten ble kalt Futeslekten
Finne, side 8

GENERASJON -10:
Henrik Miltzow (1599 – 1666)
Kristense Madsdatter, første kone
Sogneprest på Voss fra 1623
Finne, side 5

GENERASJON -11:
Gerhard Miltzow ( )
Margreta Ivarsdatter Mørk
Finne, side 5

GENERASJON -12:
Claus Miltzou ( – 1595)
Anna Falkoner
Finne, side 5.

GENERASJON -13:
Hendrich Miltzou
Anna Hannemanns
Edvardsen: side 171

Dette er de første som inntil videre er registrert i denne slekten.

KORT OM NEDRE SKJERVEN 397/1

En utfordring ved å flette sammen innholdet av kildene er, som sagt, at det handler er en blanding av slekts- og gårdshistorie og almen historie.

Folk giftet seg, de flyttet rundt og endret navn etter plassen de flytter til eller de bodde på. De kunne også ta navn etter foreldrene. Der er mange varianter.

Ofte ble etternavnene skrevet forskjellig innenfor samme familie og i samme generasjon. Det gjør ikke saken bedre.

Knut Jakobsen Sevalstad overtok Nedre Skjerven ved auksjonsskøte i 1838. Han var gift med Elisabet Knutsdatter Brakestad (1812 – 1860). De tok vel navnet Skirvo eller Skjerven.

Sønnen Jakob var neste bruker. Han er født den 23. mai 1848 (1848 – 1909). Han fikk skjøte på gården i 1874.

I 1875 giftet han seg med Eli Johannesdatter Rekve fra Voss (1850 – 1928). Det er her forbindelsen til Miltzow- slekten blir knyttet.

Nedre Skjerven har, som jeg leser det, kun vært i familiens eje fra 1838.

Fra gammel til var stedet apostelgods og eiet av Henrik Miltzow. Men det er en helt annen historie.


DET GIKK SPORT I DET

Innrømmet: det er gått sport i det :-). Jeg ville se om det lot seg gjøre å trekke en slank genetisk linje.

En slik linje, som den jeg har tegnet ovenfor, har liten verdi med mindre du på en eller annen måte kan godtgjøre at det også forholder seg slik. Ellers er der ren spekulasjon.

Hvordan gjør man det?

Den sikreste veien er vel å springe ut i en DNA test for å se om den geografien du implisitt tegner via sekundære kilder, også kommer til uttrykk i en slik test.

Noen vil si at det er å gå alt for langt. Men jeg gjorde nå det. Tok testen. Det er mange år siden.

Den viser at der er et rimelig sammenfald mellom det teoretiske og det genetiske avtrykket. Og det må jeg så tro på.

For sportens skyld 🙂

BONUSINFO:

Hendrich var ifølge Edvard Edvardsen «Raad, Kamerer oc Domfoget udi Alten Treptow auf der Tollensehe.» Han hadde sin arv, odel og landegods i landsbyene Graptzow, Kessin og Bollentin.

Graptzow er en kommune i amtet Treptower Tollensewinkel i distriktet Mecklenburgische Seenplatte i Mecklenburg-Vorpommern. Største byen i området er Altentreptow, altså der hvor Hendrich Miltzouw var «Raad, Kamerer oc Domfoget».

Kessin ligger i Rostock distriktet og tett på byen Rostock. Bollentin ligger i det samme området.

Alle lokasjonene ligger i distriktet Mecklenburgische Seenplatte i Mecklenburg-Vorpommern.

Gross Miltzow er en kommune i det samme distriktet.

Der er tre steder i området som har navnet Miltzow: Neu Miltzow er en landsby, Klein Miltzow er en landeiendom, Miltzow er et mindre sted. De ligger alle tre ganske tett på og litt lyd for for Stralsund. (Skal undersøkes nærmere.)


Ta turen forbi disse stedene hvis du er på de kanter. Uansett er det bedre enn å kjøre på motorvei. Her er et kart over området.

Altentreptow ligger lenger syd i retning mot Berlin.


Hvorfor Miltzow blev etternavnet på denne slekten, vet jeg ikke. Det ser ikke ut til familien han hadde hverken odel, arv eller landeiendom i det området. Der ligger et mysterium og venter.

Som sagt allerede: kom gjerne med kommentarer og rettelser til innholdet av dette notatet. Hvis noen har spørsmål, så svarer jeg gjerne på dem. Etter beste evne.

God helg :-).


© Knut Skjærven.
København, den 6. november 2021 / Oppdatert den 8. november 2021.


KILDER:

Edvard Edvardsen: Bergen. Første Part. Ved Olav Brattegaard, Bergens Historiske Forening nr. 55/56 1949/1950.

Arnfinn Finne: Miltzow-ætti paa Voss, Utgjevi av ei nemnt, Voss 1926. Facsimileutgave ved Johannes Gjerdåker, Voss 1977.

Lars Schjærven og Johannes Gjerdåker: Evangerboka. Gards – og ættesoga, Band II, Voss Bygdeboksnemnd 1984.


#KnutSkjærven #LarsSchjærven #ArnfinnFinne #EdvardEdvardsen #HenrikMiltzow #KristenseMiltzow #Rekkve #Rekve #Skjærven #Skjerven #Miltzow #GrossMiltzow #KlausMiltzow #ClausMiltzow #GerhardMiltzou #NedreSkjerven