Ennå en bit til historien om gamlebroen på Saghaug

Karsten på broen 1942 © Johannes Skjærven

I 1884 var det flom på Voss. En av de voldsomste gjennom tidene. Den rev med seg mange av broene når den hadde kurs fra Voss mot Evanger. Den raserte i det hele tatt områdene langs Vosso.

De det gikk som verst sto vannet ca. 50 høyere enn under flommen i 1872.

Broen på Saghaug fra 1871 strøk med i de voldsomme vannmassene. Den ble bygget opp igjen samme året eller kanskje året etter. De lokale kunne vanskelig klare seg uten bro, nå når de var blitt vant til å ha én.

Byggmesteren begge gangene var Jakob Skjerven. Brukeren på det som i dag er 397/1 Nedre Skjerven. Men med andre fra Furegårdene til å hjelpe seg. Det var et kollektivt prosjekt.

Dette er den mest sannsynlige historien jeg kommer frem til når jeg graver i saken.

Men kanskje ikke alle er enige i dette forløpet.

I hvert fall var det på et tidspunkt to forskjellige versjoner. Ble der bygget to broer over Vosso i Saghaugen på attenhundretallet, eller handler det bare om én bro som sto fra 1871 og frem til 1948?

Overlevde denne ene broen flommen i oktober 1884? Kan vi komme saken litt nærmere?

To versjoner

I Evangerboka II, utgitt i 1984, skriver lokalhistoriker Lars Schjærven dette:

«Jakob Knutson hadde gått i smedelære hjå Storesmeden på Rokne og vore i arbeid på Solheim mekaniske Verksted i Bergen. 1871 bygde han den fyrste hengjebrua over Vosso – eit spenn på 51 alner. I 1884 vart brua teken av ein flaum, og han bygde ny bru. Ho vart opphengd etter berestenger berre på fire stader så brufaret vart litt bylgjet. Denne brua stod heilt til 1948.»

Noen år tidligere hadde imidlertid Lars Helleve i Gamalt frå Voss antydet at der bare var én bro. Den ble bygget i 1871 og sto helt frem til 1948.

I 1970 skriver han slik:

«Bondeguten Jakob Skjerven var ikkje skvetten av seg. Han tilbaud grannane å byggja bru for 2400 – 2800 kroner. Han hadde gått i smedlære hjå Storesmeden på Rokne og vore i arbeid på Solheim mek. Verksted i Bergen. Og brua vart bygd sommaren 1871. Ho vart opphengt etter berestengene berre på fire stader så brufaret vart litt bylgjet. Men brua var sterk og stø og tente trufast folket i den vesle grenda heilt til 1948. Eit traust minnesmerke over pågangsmot og tiltakshug hjå ein bondegut i eldre tid.»

Ikke en grei sak å løse. Både Lars Schjærven og Lars Helleve var solide historikere. Hvorfor skulle den ene ta feil?

Er det mulig å komme litt nærmere det som skjedde med broen under flommen? Jeg tror det.

Vi må ta frem en kilde som var tettere på begivenhetene. Tidsmessig og fysisk. Det kommer.

Kildene

Lars Helleve skrev sin artikkel i 1970 til Gamalt frå Voss. Han angir disse kildene: Søndre Bergenhus Amtstidende, Adressebladet og Lars Schjærven.

Artikkelen ble gjenopptrykt i Sogeskrift for Vassvøri sogelag 2009.

Lars Schjærven angir ikke konkrete kilder, men han har den opplagte fordelen at det var hans bestefar, Jakob Knutson Skjerven, som bygget broen. Historien har sikkert blitt fortalt i familien gjennom årene.

Det er ikke grunn til å tro annet.

Pussig at ingen av de to lokalhistorikerne refererer til den solide kilden avisen Hordaland var også på den tiden. Vossabladet het avisen den gangen.

Det skrev Vossabladet

Vossabladet skrev ganske presist hva som skjedde da Vosso gikk over sine bredder sist i oktober 1884. Utdraget nedenfor er fra den 8. november 1884.

Der står blant annet dette: «… Mæringebroen (?), Lindbergsbroen og den nye bro over Dugstadstrømmen strøk med. Likesaa den af Opsidderne paa Skjerven ved Saghaugen opførte store Jernhængebro over Vosseelven. Tabet af denne Bro, der har kostet ca. 2400 Kr., vil for de 2, 3 Opsiddere, som har bekostet den, blive ret føleligt».

Vossabladet, den 8. november 1884.

Konklusjoner

Inntil videre er det vel rimelig å tro at den første broen (1871) på Saghaug strøk med under flommen i 1884. Og at der ble bygget en ny bro som erstatning for den første. Begge disse var hengebroer.

Den første i et eneste langt strekk med et spenn på 51 alner (godt 30 meter). Den andre med 4 festepunkter som gjorde at «brufaret vart litt bylgjet«.

Den siste broen sto helt frem til 1948. Da ble den skiftet ut med den broen som står den dag i dag.

Etterord

Det bildet du ser på toppen er fra 1942. Det er Karsten Skjærven som går på broen. Fotografen er Johannes Skjærven.

Bildet er brukt som illustrasjon til gjenopptrykket av Lars Helleve’s artikkel i det sogeskriftet, som er nevnt ovenfor. Om det også er brukt i den opprinnelige artikkelen i Gamalt frå Voss, vet jeg ikke.

Karsten og Johannes Skjærven er yngre brødre til Lars Schjærven. Bestefaren til de tre var han som bygget broene på Saghaug.

Takk til Lars Helleve og Lars Schjærven for å ha tatt vare på denne historien. Og takk til fotografen, og modellen på broen for at de stilte opp. Også den gangen :-).

Fortsatt god kveld. Rettelser mottas med takk.

© Knut Skjærven
København, den 8. september 2021.