Hvorfor Hans Skjervheim?

Skjervheim Grav 09062018 (1 of 1)
Gravsten, Vinje kirke. © Knut Skjærven.

Hvorfor Hans Skjervheim? La meg stille spørsmålet og forsøke på å gi et svar. Om ikke annet slik at det står klarere for meg selv.  En god øvelse å gjennomføre en gang imellom.

La meg innledningsvis si at jeg selvsagt ikke tåler sammenlikning med Skjervheim. Der er en verden til forskjell.  Han er berømt. Det er jeg ikke. Han har hatt en stor betydning for udvikling av filosofien og sociologien i Norge. Jeg har ingen af delene.

Da Skjervheim skrev sin magisteravhandling i 1959, var jeg knapt nok tørr bak ørene på Møhlenpris. Gikk i femte klasse i folkeskolen.

Kanskje mødte jeg ham i løpet av det halvannet året jeg leste ved Universitetet i Bergen (UiB). Det er ikke umulig. Kanskje på gangen på Sydneshaugen eller på Holbergstuen. Ved hjørnebordet innerst i kroken. Jeg har aldri hatt ham som foreleser.

Det sagt, så er der flere fellesnevnere. Jeg lister noen nedenfor i tilfeldig rekkefølge. Mest for min egen skyld, som sagt.

Mellomspill: I juni i år (2018) tok jeg turen med bil over fjellet fra Oslo mot Bergen. Første stopp Myrkdalen. Jeg ville se og oppleve stedet hvor deltager og tilskuer ble til. Hvor det liberale dilemme ble til. Jeg hadde leiet et hus med mindre enn 300 meter i luftlinje til Skjervheim’s skrivehytte. Med direkte utsikt både til hytten og ut over dalen.

Tok derfra ekskursjoner ut til Voss, til Bergen og til Voss igjen.

Her er noen av årsakene til uken i Myrkdalen:

  1. Holder på å bli glemt.
    Den umiddelbare årsaken er at jeg for noen måneder siden ville undersøke hvordan det stod til med ex. phil. ved Universitetet i Bergen. Jeg har skrevet om det annetsteds og vil ikke gjenta det her.Jeg er overrasket over at man kan skrive et avsnitt om hermeneutikk i en lærebok til ex.phil ved Universitetet i Bergen og helt overse Hans Skjervheim. Eller for den sak’s skyld: hvordan man kan skrive en lærebok i logikk og argumentasjon uten med et ord å nevne Arne Næss.Om det ikke går over min forstand i disse tider av alternative virkeligheter, så undrer det meg.
  2. Jeg hadde bøkene.
    Jeg har skilt meg av med mange bøker i årenes løb. De jeg trodde jeg aldrig ville etterlyse. Alt om film og medier er gått fløyten.Men jeg har beholdt en del. Hele bibliotek omkring fenomenologi og hermeutikk er intakt. Blandt disse bøkene er: Hans Skjervheim: Objektivismen og studiet av mennesket (1974); Hans Skjervheim:  Ideologianalyse, dialektikk, sosiologi (1974); Refleksjon og handling. Festskift til Hans Skjervheim på 50 årsdagen 9. oktober 1976 (1976); Det liberale dilemma og andre essays (1974).Fra den tiden har jeg også: Gunnar Skirbekk. Truth and Precondition (1975); Jon Hellesnes; Sjølvkunnskapen og det framande medvitet (1974); Roman Ingarden: Innføring i Edmund Husserls fenomenologi. Ti Oslo-forelesninger 1967 (1974); Sigurd Skirbekk: Den samfundsvitenskapelige tenkemåten (1977).

    Jeg har i år skaffet bøkene: Jan Inge Sørbø: Hans Skjervheim – ein intellektuall biografi (2018); Per Otnes, Dag Østerberg, Hans Ebbing, Olav Mjaatvedt: Hans Skjervheim – en kritisk nylesning (2018).
    I juni i år fikk jeg eksemplarer av Regime under kritikk. Hans Skjervheim i norsk filosofi og Hans Skjervheim: Teknikk, politikk of utopi (2018).

    Årstallene som står i parentes etter hver bok er anskaffelseråret. Altså ikke utgivelsesåret.

  3. Filosofisk Institutt ved UiB.
    Den gang het det Filosofik Institutt. Det lå på Haugen hvor det også ligger idag, men under et annet navn. Ingen tvivl om at interessen for fenomenologi kommer fra mitt møte med UiB. Det lå i luften at fenomenologi og eksistesialisme var en av hovedveiene der. Jeg leste Hans Skjervheims. Tett fulgt av Gunnar Skirbekk og Jon Hellesnes.  Og Johannes Sløk. Men kun i små doser.
  4. Mobbet vekk.
    Midt på syttitallet ble Hans Skjærven administrativt mobbet vekk fra Roskilde Universitetscenter (i dag Roskilde Universitet), hvor kan kort innen var blitt ansatt som professor.

    Jan Inge Sørbø har skrevet om dette i boken om Hans Skjervheim. Det samme har Gunnar Skirbekk i Regime under kritikk. Og Skjervheim har skrevet om det, selvsagt.Omtrent på samme tidspunkt ble jeg administrativt mobbet ut av en undervisningstilling i faget Filmvidenskab ved Universitetet i København. (Mere om dette i en senere post). Jeg hadde aldri vært oppsatt på en karriere i en akademisk verden, men alligevel. Sneversynet florerte ved de danske universitetene på det tidspunktet.

  5. Grunnen til at vi var uønsket i ferielandet var ikke at der var noe spesielt vanskelig ved hverken Skjervheim eller meg. Det var ganske enkelt fordi ingen av oss sang med i skrålekoret om marxismens uendelige letthet. Jeg, fordi jeg knapt nok visste hva saken gikk ut på. Skjervheim, fordi han nettopp visste hva den gikk ut på.

    Det var mye betent i det danske, akademiske miljøet på den tiden.

    Vi hadde begge vist en interesse for kontinental filosofi. Denne interessen var uønsket i Danmark. Og er det vel også i dag.

    Interessant nok, fordi fenomenologien er en empirisk, beskrivende disiplin. Motsatt marxismen, som tilhører en konstruert, abstraktiv virkelighet.

  6. Betyder Voss noe?
    Det er klart at Voss betyr noe.

    Hans Skjervheim er født i Myrkdalen og er første generasjon. Jeg er født i Bergen og er annen generasjon.  Skjervheim ble vel aldri annet enn vossing. Jeg ble derimot bergenser. Kuriøst nok er jeg fortsat «jordbesitter» i området, men med en liten, liten andel. En liten andel av godt 1.200 mål natur. Med både fiske og jaktrett.  Det har vel også stremmerett?

    Det var på gården Skjærven vi holdt påskeferie. Og sommerferier en gang imellem. Det var der jeg lærte å stå på ski. Ikke opp i en skiheis, men med skiene på nakken: 3 timer opp og 1 time ned. Toppturer.

  7. Slutt her.
    Stykkevis og delt har jeg antydet noen av brikkene i puslespillet. Interessen for europeisk filosofi og vitenskabsteori.Der vil fortsatt komme ad notams ut av denne interessen.Jeg anser den fenomenologiske metoden å være enestående. Enestående i norsk, skandinavisk  og europeisk filosofi.Skjervheim er ikke den eneste banebryteren i Norge. Flere fulgte ham, men han er er uten diskusjon frontfiguren. Og nu holder de på å gjemme ham vekk.

    Hans Skjervheim er filosof. Han arbeider filosofisk. Det er det kun få som er. Og det er det få som gjør.

    Filosof står det også på gravsten hans selv om teksten er i dag nesten er uleselig.

    Kanskje var det på tide å vaske gravstenen ren. Noen bør ta den saken.

    Skjervheim ligger begravet på Vinje. Det er 15 minutters kjørsel fra Voss.

© Knut Skjærven. All rights reserved.
København den 2. juli 2018.

#hansskjervheim #skjervheim #myrkdalen #voss #filosofi #fenomenologi #knutskjærven #knutskjaerven #firstphilosophy #førstefilosofi

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s